Hopp til innhold

Lars Myraune

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Lars Myraune
Født5. aug. 1944[1][2]Rediger på Wikidata (80 år)
Frosta[1]
BeskjeftigelsePolitiker, bonde, offiser Rediger på Wikidata
Utdannet vedHandelshøyskolen BI[1]
Luftkrigsskolen[1]
Stabsskolen
Forsvarets høgskole
PartiHøyre[1]
NasjonalitetNorge
UtmerkelserRidderkors av Storfyrst Gediminas av Litauens orden (2001)
Frigjøringsmedaljen (1995)
Stortingsrepresentant
1. oktober 2009–30. september 2013
ValgkretsNord-Trøndelag
Nord-Trøndelag Høyres leder
17. februar 2008–5. februar 2012
ForgjengerJoar Grøtting
EtterfølgerElin Agdestein
Frostas ordfører
14. oktober 2003–6. oktober 2009
ForgjengerBoje Reitan
EtterfølgerFrode Revhaug
Lars Myraune på Commons

Lars Myraune (født 5. august 1944 på Frosta i Nord-Trøndelag) er en norsk politiker (H) og tidligere gårdbruker og generalmajor i Luftforsvaret.

Han var ordfører i Frosta kommune 2003–2009, leder i Nord-Trøndelag Høyre 2008–2012 og stortingsrepresentant for Nord-Trøndelag 2009–2013.[3] I 2019 ble han leder i Senior Høyres Landsforbund. Han var president i Norges Forsvarsforening 2015-2023.[4]

Familie og yrkesliv

[rediger | rediger kilde]

Lars Myraune er sønn av gårdbruker Gustav Myraunet (1917–1984) og husmor Julianne Sandvik (1913–1998). Han er eldre bror av Milian Myraunet, tidligere fylkesrådmann i Sør-Trøndelag fylkeskommune og styreleder ved St. Olavs Hospital. Lars fikk etternavnet Myraune, fordi han ble døpt av en fremmed prest som fant denne skrivemåten i kirkeboken.[5]

Han fullførte grunnskolen i 1958, gikk framhaldsskole 1958–1960 og ungdomsskole 1961–1962. Han tok artium som privatist i 1969 og gikk befalsskole i Luftforsvaret i Stavern 1965–1966. Myraune ble uteksaminert fra Luftkrigsskolen i Trondheim i 1971 og har gjennomført studier som systemanalytiker ved NATO i Tyskland fra 1976. Samme år studerte han også bedriftsøkonomi ved BI. Han fullførte senere Forsvarets stabsskole II i 1984 og Forsvarets høgskoles totalforsvarskurs i 1994.[6]

Myraune var sambandsbefal ved Bardufoss flystasjon 1966–1967, instruktør og lærer ved sambandsskolen i Luftforsvaret 1967–1969, radarkontrollør på Gråkallen 1971–1975 og i Kautokeino 1977–1979 samt systemanalytiker på Mågerø 1979–1982. Han var lærer og programsjef ved Luftkrigsskolen 1983–1987 og nestkommanderende ved Luftkontrollinspektoratet 1987–1990. Videre var han Commander Mission Support Wing i Tyskland 1990–1994, luftkontrollinspektør i Kongsvinger 1994–1999, assisterende stabssjef ved AirNorth Ramstein GE 1999–2002 og prosjektoffiser ved Forsvarets overkommando høsten 2002. Han ble utnevnt til generalmajor i Luftforsvaret i desember 2002 og beordret til tjeneste som kommandør ved Combined Air Operations Centre (CAOC) 3 på Løding.[6]

Han tok over slektsgården Myraunet i 1982 og har senere overdratt den til sin sønn, Gustav Myraune.

Ordfører 2003–2009

[rediger | rediger kilde]
Bunadskledd Myraune ros i land med grønnsaker fra Frosta under Trøndersk matfestival.
Foto: Trondheim havn

Han kommer fra en politisk interessert familie, hvor både faren og farfaren var kommunepolitikere.

Myraune startet sitt politiske engasjement som 17-åring i Ungdommens kommunestyre på Frosta. Han var senere medlem av Frosta kommunestyre 1983–1985 og varaordfører 1985–1989. Han ble valgt inn i kommunestyret i 2003 og var ordfører i Frosta fra 2003 til 2009.

I 2007 ble han gjenvalgt etter at Høyre ble største parti med 37,8 prosent av stemmene, en økning på 19,1 prosentpoeng fra 2003, som ga partiet ni representanter i kommunestyret.[7][8] Medregnet slengere hadde Myraune fått halvparten av stemmene.[9]

Han gikk av som ordfører i 2009 da han ble valgt inn på Stortinget og ble etterfulgt av Høyres gruppeleder, Frode Revhaug.[10]

Stortingsrepresentant 2009–2013

[rediger | rediger kilde]
Myraune og Erling Lae.
Foto: Stig Roar Aftret
Myraune på talerstolen.
Foto: Stig Roar Aftret

Myraune var nestleder i Nord-Trøndelag Høyre 2004–2008 og leder 2008–2012. Han var partiets 1. kandidat til Stortinget ved stortingsvalget 2009[11] og ble valgt inn på Stortinget på utjevningsmandat. Han ble Høyres første representant fra Nord-Trøndelag siden perioden 1989–1993, og bidro til at Høyre fikk representanter fra alle fylker for første gang siden perioden 1985–1989. Myraune var medlem av Stortingets transport- og kommunikasjonskomité. Han var også medlem av Stortingets delegasjon til Den vesteuropeiske union, styremedlem i Den norske atlanterhavskomité og nestleder i Høyres forsvars- og sikkerhetspolitiske utvalg.

Myraune ble regnet til «bunads-Høyre» sammen med representanter som Bent Høie, Trond Helleland, Elisabeth Røbekk Nørve, Svein Harberg, Bjørn Lødemel og Frank Bakke-Jensen.[12][13][14] Myraune anså det å styrke det lokale selvstyret og flere levende bygdesamfunn som sine viktigste kampsaker.[13][15][16][17]

Hans arbeid på Stortinget var preget av arbeid for kraftforsyning,[18][19] små og mellomstore bedrifters vilkår og informasjonssikkerhet.[20][21] bruksrettigheter i statsallmenninger[22] samt omfang av inngrepsfrie naturområder.[23] Han var også med på å foreslå en ny befalsordning i Forsvaret,[24] utvidet kommunalt selvstyre i spørsmålet om motorferdsel i utmark,[25] og fjerning av særreguleringer (som boplikten) på landbrukseiendom,[26][27]

Utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

I 1995 ble han tildelt den kuwaitiske Frigjøringsmedaljen for sin deltagelse i Gulfkrigen 1990–1991.[28] I 2001 ble Myraune tildelt ridderkorset av Storfyrst Gediminas av Litauens orden.[29]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e www.stortinget.no, besøkt 20. september 2019[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Lars_Myraune[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Lars Myraune». Høyre. Arkivert fra originalen 10. september 2012. Besøkt 28. september 2012. 
  4. ^ «Lars Myraune ny president i Norges Forsvarsforening». Norges Forsvarsforening. 15. juni 2015. Arkivert fra originalen 4. mars 2016. Besøkt 15. juni 2015. 
  5. ^ Rossing, Sivert (26. mai 2012). «Lars blir hjemme når landet males blått». Trønder-Avisa. 
  6. ^ a b «Myraune blir Nato-sjef på Reitan». Forsvarsnett. 13. desember 2002. Arkivert fra originalen 3. oktober 2009. Besøkt 28. september 2012. 
  7. ^ Bilstad, Camilla (3. juni 2007). «Valg 2007 – Frosta». NRK Trøndelag. Besøkt 28. september 2012. 
  8. ^ «Valgets store vinner». Trønder-Avisa. 10. september 2007. Arkivert fra originalen 3. oktober 2009. Besøkt 28. september 2012. 
  9. ^ «Ernas gullgutt». Adresseavisen. 12. september 2007. 
  10. ^ Hopmo, Janne (8. oktober 2009). «Siste møtet til Lars». Frostingen. Arkivert fra originalen 17. oktober 2009. Besøkt 28. september 2012. 
  11. ^ «Seiler opp som ny Høyre-topp». Trønder-Avisa. 6. mars 2008. Arkivert fra originalen 3. oktober 2009. Besøkt 28. september 2012. 
  12. ^ Hoel, Per Anders (7. mai 2010). «Bunads-Høyre – fortsatt bak Erna». Vårt Land. 
  13. ^ a b Engesvik, Gøril (19. september 2009). «Potetbonden». Trønder-Avisa. 
  14. ^ Leirset, Espen og Nesgård, Johan Arnt (16. september 2009). «Generalen er klar for nytt oppdrag». Trønder-Avisa. 
  15. ^ Agerlie, Kristin (14. juli 2009). «Kjempar for bygde-Noreg». NRK Trøndelag. Arkivert fra originalen 8. november 2012. Besøkt 28. september 2012. 
  16. ^ «Lars Myraune – Stortingskandiat for H i Nord-Trøndelag». TV 2. 2009. Arkivert fra originalen 3. oktober 2009. Besøkt 28. september 2012. 
  17. ^ Rossing, Sivert (8. mai 2010). «Rett Høyre mot staten». Trønder-Avisa. 
  18. ^ «Dokument 8:71 S (2009–2010)». Stortinget. 18. februar 2010. Besøkt 28. september 2012. 
  19. ^ «Dokument 8:32 S (2010–2011)». Stortinget. 12. november 2010. Besøkt 28. september 2012. 
  20. ^ «Dokument 8:110 S (2011–2012)». Stortinget. 3. mai 2012. Besøkt 28. september 2012. 
  21. ^ «Dokument 8:147 S (2011–2012)». Stortinget. 15. juni 2012. Besøkt 28. september 2012. 
  22. ^ «Dokument 8:13 S (2010–2011)». Stortinget. 20. oktober 2010. Besøkt 28. september 2012. 
  23. ^ «Dokument 8:37 S (2009–2010)». Stortinget. 11. desember 2009. Besøkt 28. september 2012. 
  24. ^ «Dokument 8:162 S (2009–2010)». Stortinget. 16. juni 2010. Besøkt 28. september 2012. 
  25. ^ «Dokument 8:68 S (2010–2011)». Stortinget. 17. januar 2011. Besøkt 28. september 2012. 
  26. ^ «Dokument 8:24 S (2010–2011)». Stortinget. 22. oktober 2010. Besøkt 28. september 2012. 
  27. ^ «Dokument 8:70 S (2011–2012)». Stortinget. 7. mars 2012. Besøkt 28. september 2012. 
  28. ^ «Medaljer for Gulf-krigere». Aftenposten. 27. juni 1995. 
  29. ^ 80 års omtale i Aftenposten 5. august 2024

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forgjenger  Senior Høyres leder
2019– 		Etterfølger
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Lars_Myraune&oldid=24613630»